Norges første kunstige rev døpt og sjøsatt i Nordfjorden

Torsdag formiddag ble Norges første kunstige rev døpt og sjøsatt. For den interesserte kan vi fortelle at revene kalles "Runde". Oppfinner og idéutvikler, Sverre Meisingset, opplyser imidlertid at en annen variant av betong og plastrørkonstruksjonen som revet består av, også skal brukes i kampen mot erosjon av havbunnen. Den skal kalles "Grip".

Av Steinar Johnsen

-Jeg er optimist og har stor tro på at dette er et produkt som vil ha appell internasjonalt, sier Meisingset.

Egentlig er det et besnærende enkelt prinsipp som ligger til grunn for det kunstige revet. I en betongkjerne, som på denne første fullskalamodellen veier 4,5 tonn, er det stukket inn i alt 370 plastrør. I alt utgjør konstruksjonen 250 kvadratmeter groflate for marine organismer.

Flere muligheter

-Hva er konstruksjonen tenkt benyttet som?

-Den har flere muligheter. I Nordfjorden tenker vi oss "Runde" brukt som en alternativ oppdrettsmulighet for skjell, og kanskje også for hummer. Vi har i alle fall fylt betongen med naturstein og ved hjelp av røremne kan hummeryngel etterhvert krabbe seg ut i det fri når de er store nok. Dessuten ser vi for oss at dette er konstruksjoner som kan benyttes ved fiskemærer for å skape et marint miljø som kan bidra til å renovere miljøet på havbunnen under mærene.

Sverre Meisingset sier at konstruksjonen kan representere en alternativ driftsmulighet for aktører som får konsesjon på havbeite.

-I tillegg mener jeg at en videreutviklet variant, der vi fjerner rørene på den ene siden, vil kunne benyttes i arbeidet for å hindre erosjon av havbunnen. I EU er det stor interesse for tiltak som kan bremse sandflukten fra kystområdene og den modellen vi kaller "Grip" mener vi har et stort potensiale i dette arbeidet, uttaler Meisingset. Han nevner i den forbindelse at EU har avsatt 2 milliarder pr. år til nettopp erosjonsproblematikken.

10 år

-Når ble utviklingen av "Runde" innledet?

-Det er ti år siden. I utgangspunktet var tanken bak konseptet at havet er fullt av næringsstoffer, like fullt produserer vi for for å gi til fisken slik at vi kan spise den. Hvorfor ikke opprette et marint miljø der fisken selv kan beite?, spurte jeg meg selv og dermed var prosessen i gang.
Meisingset sier at han ikke minst hadde hungersnød i U-land som bakgrunn da han begynte å utvikle ideen. Etterhvert har han innsett at både "Runde" og "Grip" har anvendelsesmuligheter også i andre sammenhenger.

Meisingset nevner i den forbindelse den veldige satsingen som er på kunstige rev i mange farvann. Rev som er så enkle å produsere, og frakte, finnes imidlertid ikke. Av den grunn har da også Meisingset patentsikret produktkonseptet. For å teste ut mulighetene har han, gjennom selskapet Reef Systems, også innledet et samarbeid med Skagerrak Skjell, som får et av sine skjelloppdrettsanlegg som revenes nærmeste nabo samt NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). Marinbiolog Hartvig Christie fra NINA har blant annet undersøkt havbunnen der revene skal plasseres på 6-8 meters dyp og han skal følge opp utviklingen ved revet i løpet av månedene som kommer.

-Hvorfor ble Risør og Nordfjorden valgt som lokalisering når revene for første gang skal utprøves?

-Jeg var i kontakt med Havforskningsinstitutt i Flødevigen og derfra ble det anbefalt av vi skulle prøve Nordfjorden i Risør, forklarer Meisingset.

Døpt med egg

For øvrig var det en smule høytidelig når revene skulle settes ut. I forkant ble det nemlig arrangert dåp. Risørs næringssjef Reidar Grøsle ankom og ønsket "Runde" hell og lykke i arbeidet med å skape verdier på bunnen. Dåpen ble imidlertid ikke markert med champagne, men med et egg. Det, i følge Meisingset, for å illustrere den fruktbarhet revene skal representere!

Det kunstige revet som ble sjøsatt i Nordfjorden består av to enheter, og vil i første omgang være plassert på bunnen i et år.